For de 7 som ikke har lest det, her er noen svar som Nordens fremste turneringsleder, Jacob Duschek fra Danmark, ga på spørsmål til Bulletinene under Bridgefestivalen i Drammen. Det er mye her som den alminnelige klubb-spiller bør legge merke til ?
Her er det som har med turneringslederens forhold til spillerne og omvendt å gjøre:
Opplever man at det blir dømt ved bordene i større turneringer, altså at man ikke tilkaller en turneringsleder før det er helt klart at man ikke blir enige?
I Danmark er kulturen ved de store turneringer generelt, at spillerne tilkaller TL, så snart de er i tvil. Det er ikke spesielt konstruktivt, at spillerne prøver at diskutere seg frem, når det allikevel skal avgjøres av TL. I Norge opplever jeg oftere, at spillerne diskuterer høylytt ved bordet og kanskje blir litt sinte på hverandre i stedet for bare at tilkalle TL.
Jeg tror, at den underliggende årsak er, at det ikke oppfattes som fint å tilkalle TL for å få flere poeng. Men det er en bakvendt måte at tenke på.
Hvis du mener, at dine motstandere ikke bør tilkalle TL for at få flere poeng, så sier du virkelig at du vil ha rett til å beholde alle dine poeng, inkl. dem, du har fått urettmessig – og det er i hvert fall ikke bra.
Er det andre (og flere?) problemstillinger ved dømming i store turneringer kontra klubbkvelder i de lokale bridgeklubber?
Helt generelt kan man si at i klubben handler det mest om revoke, straffekort, utspill utenfor tur, melding utenfor tur og utilstrekkelige meldinger, mens det i store turneringer primært handler om feilaktige forklaringer eller urettmessig (uautorisert) informasjon (UI).
Og det er et paradoks, for gode spillere er flinkere til å forklare sine systemer på en korrekt måte samt unngå problemer med uautorisert informasjon. Når den slags saker er sjeldnere på klubbnivå skyldes det helt enkelt at den gjennomsnittlige klubbspiller på ingen måte er oppmerksom på hvor ofte både han og hans motstandere bryter reglene, og får en urettmessig fordel av det.
Det betyr dessverre også at klubbspillerne føler seg urettferdig behandlet i de større turneringene, fordi «de gode spillerne tilkaller TL og utnytter reglene for å få flere poeng». I slike saker er det nesten alltid tale om at klubbspilleren er vant til å slippe unna med å «kjøre på rødt lys» fordi hverken motstanderne eller han selv oppdager det.
Får du mye kjeft som turneringsleder? Mer på klubb-kvelder enn i større turneringer?
Ikke mye, heldigvis. Men det hjelper også alltid å lytte til spillernes innvendinger, hvis de er uenige i en avgjørelse. Hvis de sier noe jeg hadde oversett, skader det ikke å ta saken opp til ny vurdering, og ellers prøver jeg å forklare, hvordan deres argument har gått inn i den samlede vurdering.
Jeg tror, at når spillerne skjeller ut TL skyldes det ofte at hverken TL eller spillerne kjenner reglene godt nok. Dermed blir det vanskeligere å ha en saklig diskusjon, og da ligger det i den menneskelige natur å rope høyt i stedet.
Det finnes spillere som ikke «tør» å rope på turneringsleder, da de enten føler seg «slemme», eller blottstiller sin egen mangel på kunnskap. Har du noen ord til disse?
Mangel på regelkunnskaper skal man ikke la seg avskrekke av – spillerne har slett ikke ansvar for å vite hva som skal skje, f.eks. ved et utspill utenfor tur eller en utilstrekkelig melding. De skal alltid tilkalle TL. Det gjelder også selv om en motstander er en gammel elitespiller som sier at «jeg kan reglene, nå skal dere høre». Alt taler da for at han ikke kan reglene, for ellers ville han ha visst at den viktigste regelen er at TL skal tilkalles for å avgjøre saken!
I forhold til å føle seg slem, så kan det være et problem at folk er redde for hva andre spillere sier om dem, først og fremst motstanderne ved bordet. Som før nevnt, så tror jeg at dette problemet er større i Norge enn i Danmark. Her blir spillerne nødt til å hjelpe hverandre med å akseptere at når det skjer noe «tvilsomt» ved bordet, så skal det avgjøres av en nøytral person, og ikke den som roper høyest ved bordet eller etterpå i baren.
Og det er altså ikke noe galt i å be om å få de poeng eller muligheter som man skal ha i følge reglene, tvert imot er det galt å si at man skal akseptere de resultater som blir oppnådd ved bordet selv om det ikke alltid gikk helt riktig for seg.
I fotball nytter det jo heller ikke å insistere på at offside-mål skal telle, under henvisning til at ballen gikk jo tross alt i mål?
Men den enkelte må også bli enig med seg selv om han tør komme ut av skilpaddeskallet og tilkalle TL, eller om han heller vil irritere seg over at han ikke gjøre det i etterkant.
Er det annerledes å være turneringsleder i Norden enn i resten av Europa?
Det er kulturforskjeller mellom alle land, og det viser seg også i bridgeturneringer. Så det er lettere å være TL i sitt eget land eller nabolandene, fordi vi forstår hverandre mer instinktivt.
Men det største problem er det rent språklige – jeg snakker ganske bra både engelsk og tysk, men hvis spillerne bare snakker fransk, italiensk, polsk eller tyrkisk, kan det være vanskelig å finne ut av hva som egentlig har foregått ved bordet, og etterpå forklare spillerne, hva som skal skje.
Din regelside bridgeregler.dk ser ut til å være populær, det blir alltid mange kommentarer på FaceBridge når du legger inn lenke der. Kommenteres det like flittig andre steder hvor du legger ut lenker?
Jeg legger faktisk bare ut lenker på min egen Facebook-side og på FaceBridge, og det kommer omtrent like mange kommentarer begge steder. Uansett, så er jeg glad for at folk leser artiklene, ellers hadde det jo ikke vært noen grunn til å skrive dem! Jeg hadde en gang en plan om å oversette artiklene til engelsk, men jeg må bare innse at det har jeg ikke tid til.